En av grenene til geologi er paleoklimatologi. Det handler om studiet av jordskorpen, landskap, fossile poster, fordeling av de forskjellige isotoper i havene og andre deler av det fysiske miljøet som er relatert til for å kunne bestemme historien om klimavariasjoner på planeten. De fleste av disse studiene inkluderer historiske undersøkelser med sikte på å kunne lære alle effektene menneskelige aktiviteter har på klimaet.
I denne artikkelen skal vi fortelle deg alle egenskapene, funksjonen og betydningen av paleoklimatologi.
Hovedkarakteristikker
Når vi snakker om studiet av jordskorpen, sikter vi til endringer i dens sammensetning og struktur. Det faktum at kontinentene flytter hvert år betyr at klimaet i et område er forskjellig avhengig av posisjonen. De fleste studier innen paleoklimatologi refererer til tilstedeværelsen av mennesker og økonomiske aktiviteter og hvordan de påvirker planetens klima. De nyeste eksemplene på studier innen paleoklimatologi refererer til klimaendringer, hvis relevans er dokumentert i ulike kontekster knyttet til miljøet.
Som vi vet har det skjedd forskjellige klimatiske endringer siden planeten vår ble dannet til i dag. Hver klimaendring er forårsaket av forskjellige endringer i atmosfærens sammensetning. Imidlertid har alle disse klimatiske endringene skjedd med en naturlig hastighet som har gjort det mulig for forskjellige arter av flora og fauna distribuert over hele verden å lage tilpasningsmekanismer for å kunne overleve i møte med nye scenarier. Den nåværende klimaendringen som skjer i dette århundret skjer i en akselerert hastighet som ikke tillater levende vesener å tilpasse seg den. Lengre, vi må legge til miljøpåvirkningen som genereres av menneskelige aktiviteter.
Ødeleggelsen av økosystemer og naturlige habitater for arter er en av de viktigste årsakene til at biologisk mangfold forsvinner. De grunnleggende mekanismene som forårsaker endringer og variasjoner i klimaet kan være fra Kontinentaldrift til jordens rotasjons- og omløpssyklus. Det kan sies at paleoklimatologi studerer fortidens klima fra naturlige geologiske indikatorer. Når du først har fått data om fortidens klima, prøver du å avsløre hvordan temperaturer og andre atmosfæriske variabler har utviklet seg over jordens historiske perioder.
Målet med paleoklimatologi
Alle undersøkelser som er utviklet på studiet av fortidens klima, kan bekrefte at klimaet på planeten aldri har vært stabilt. Og det er at det i alle tidsskalaer har endret seg og fortsetter å gjøre det i dag og vil gjøre det i fremtiden. Klimaet endres ikke bare ved menneskelig handling, men også naturlig. Alle disse endringene gjør det nødvendig å vite viktigheten av hva de naturlige tendensene til klimaendringer er. På denne måten kan forskere objektivt vurdere den virkelige innvirkningen menneskets handlinger har på dagens miljøforhold.
Takket være studiet av miljøpåvirkningene av menneskelige aktiviteter på klimaet, kan ulike prediktive modeller utvikles for fremtidens klima. Faktisk er loven som inkluderer alle handlinger angående nåværende klimaendringer utviklet basert på den vitenskapelige studien av klima og dets endring. Dette har vært grunnleggende for å forstå hvordan forskjellige sivilisasjoner, som f.eks indusdalkultur, tilpasset betydelige klimaendringer i deres historie.
I løpet av de siste tiårene har det dukket opp forskjellige teorier som prøver å forklare opprinnelsen til de forskjellige klimatiske endringene som planeten Jorden har lidd. De fleste klimaendringene har skjedd sakte, mens andre har skjedd brått.. Det er denne teorien som får mange forskere til å tvile på at dagens klimaendringer ikke drives av menneskelige aktiviteter. En hypotese basert på astronomisk kunnskap forbinder svingninger i klimaet med variasjoner i jordens bane.
Rekonstruksjon av paleoklimatologi
For å få en global ide om klimaet gjennom historien, er det nødvendig med en paleoklimatrekonstruksjon. Denne rekonstruksjonen gir noen betydelige utfordringer. Det er å si, ingen instrumentale klimatiske poster eksisterer utover de siste 150 årene siden det ikke var noen måleinstrumenter for temperatur og andre atmosfæriske variabler. Dette gjør kvantitative rekonstruksjoner ekstremt vanskelig å gjøre. Ofte blir det gjort forskjellige feil for å måle tidligere temperaturer. Av denne grunn er det nødvendig å kjenne alle miljøforholdene fra fortiden for å etablere noe mer eksakte modeller.
Vanskeligheten med paleoklimatisk rekonstruksjon ligger i at man ikke med sikkerhet vet hva temperaturforholdene var i de marine sedimentene, havoverflaten, hvor dyp den var, aktiviteten til algene osv. En av måtene å fastslå fortidens havtemperatur er gjennom U-indeksenK/37. Denne indeksen består av analysen av marine sedimenter av noen organiske forbindelser som produseres av encellede fotosyntetiske alger. Disse algene ligger i den fotiske sonen til sjøen. Dette området er det der sollys treffer på en slik måte at det tillater fotosyntese for alger. Vanskeligheten med å bruke denne indeksen ligger i det faktum at det ikke er godt kjent hvor dypt havene var på den tiden, hvilken årstid det kunne måles, de forskjellige breddegrader osv.
Ofte har det skjedd miljøendringer som gir miljøer som ikke er analoge med de nåværende. Alle disse endringene har vært kjent takket være geologiske registreringer. Bruken av disse modellene har gjort det mulig for paleoklimatologi å gjøre store fremskritt i vår forståelse av det globale klimasystemet. Det er ingen tvil om at vi er fordypet i klimaendringer gitt at tidligere registreringer viser oss at både havtemperatur og vegetasjon, sammensetningen av atmosfæren eller havstrømmene har endret seg periodisk i sykluser på titusenvis av år.
Jeg håper at med denne informasjonen kan du lære mer om paleoklimatologi og dens betydning.