De siste årene har vi vært vitne til stadig lengre og varmere somre. Vi kan til og med få følelsen av at årstidene kombineres, til det punktet at begrepet, spesielt i Middelhavsregionen, har blitt laget sommer. Dette fenomenet kan glede de som ikke liker vinteren, men på den annen side, forårsaker mange ulemper for de som lider av allergi.
Det milde klimaet som oppleves over en lengre periode gjør at plantene kan blomstre lenger, noe som igjen resulterer i større spredning av pollen gjennom luften. Noe av pollenet når uunngåelig neseborene våre, og noen mennesker er veldig følsomme for det. Det mest foruroligende er at gitt Global Warming, Allergier vil fortsette å øke i antall og alvorlighetsgrad og risikoen for immunmedierte sykdommer kan økes. Dette observeres i sammenheng med virkningen av klimaendringer på allergier.
Imidlertid er ikke stigende temperaturer den eneste faktoren som forårsaker denne situasjonen. Tørke og luftforurensing er like store problemer. Han Dr. Ángel Moral, president for Aerobiology Committee of the Spanish Society of Allergology and Clinical Immunology (SEAIC) og allergiker ved Toledo Hospital Complex, understreker at "Det er en direkte sammenheng mellom miljøforurensning og økningen i tilfeller av luftveisallergi.. Partikler som slippes ut ved forbrenning og oppvarming av dieselmotorer skaper et fiendtlig miljø for planter, som når de er truet produserer proteiner som gjør pollen mer aggressiv.
Økende temperaturer forlenger også pollineringsperioder, så rhinitt er ikke lenger sesongbetont. Dette forverres ytterligere av nedgangen i nedbør, noe som fører til at mer sårbare plantearter forsvinner, og etterlater plass kun til de mest motstandsdyktige, ansvarlige for produksjon av allergi, slik som salsola, et svært vanlig ugress i grøfter og åker. Behovet for å implementere tiltak for å håndtere sårbarhet blir mer og mer tydelig.
Effekten av klimaendringer på allergier
El klimaendringer har blitt en betydelig faktor i den raske økningen i allergier over hele verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at innen 2050 kan halvparten av verdens befolkning være rammet av minst én type allergi eller astma, på grunn av en rekke variabler knyttet til Global Warming, som ikke bare inkluderer stigende temperaturer, men også forurensning og tap av biologisk mangfold. Dette kan korreleres med studier på planters tilpasning til klimaendringer.
Allergi oppstår når immunsystemet overreagerer på fremmede stoffer som kalles allergener, som pollen, flass fra dyr eller visse matvarer. Økte pollenkonsentrasjoner i luften, som følge av klimatiske fenomener, øker risikoen for sensibilisering og allergier hos disponerte individer. Det er anslått at innen år 2100 vil mengden pollen som genereres i blomstringssesongene kunne øke med 40%. Denne pollenveksten er direkte relatert til virkningene av klimaendringer i Europa.
Allergier øker, spesielt blant barn, og antas å være et resultat av ulike faktorer som luftforurensning, dårlig ernæring og feil medisinadministrasjon. Kildene til luftforurensning, som stammer fra både industri og kjøretøytrafikk i urbane områder, er også identifisert som en betydelig risiko for allergikere. Hvis du er interessert i mer om dette, kan du sjekke ut artikkelen om Klimaendringer og dens virkninger i Catalonia.
Statistikk og studier om allergier
Studier utført, som den ved Harvard, har bekreftet at klimaendringer forårsaker en økning i immunmedierte sykdommer som astma, allergier, autoimmune sykdommer og til og med kreft. Forskere har indikert at klimatiske stressfaktorer påvirker det menneskelige eksponeringen (summen av miljøeksponeringer gjennom hele livet), og endrer immunsystemet vårt. Dette emnet er relatert til virkningen av klimaendringer på helsen til gravide kvinner.
Forholdet mellom urban livsstil, med konstant eksponering for ulike kjemiske midler og tap av biologisk mangfold, har også blitt identifisert som en bestemmende faktor for økningen i allergi i den globale befolkningen. Eksponering for forurensninger i luft, vann og mat kan forårsake skade på kroppens beskyttende barrierer, som hud og slimhinner. Denne skaden øker penetrasjonen av allergener og mikrober, noe som forårsaker en økning i proinflammatoriske reaksjoner. Dermed blir allergi og astma i økende grad knyttet til disse problemene, noe som gjør behovet for behandling mer presserende. behov for en analyse av global oppvarming og dens innvirkning.
Klimatiske faktorer som forverrer allergier
WHO har uttrykt bekymring for farene ved global oppvarming, og understreket potensialet til å svekke immunsystemet og forårsake dødsfall hvert år. Faktisk, Spania er et av de tre europeiske landene med det høyeste antallet varmerelaterte dødsfall.. Den siste rapporten fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) bemerket at 2023 var det varmeste året som er registrert, med den globale gjennomsnittstemperaturen som steg med 1.45 ° C over førindustrielt nivå. Dette har resultert i en høyere gjennomsnittlig temperaturøkning på det europeiske kontinentet, hvor fenomener som snø om våren eller varme om vinteren har blitt stadig vanligere. For bedre å forstå virkningen, er det nyttig å undersøke hvordan Byer kan forsvinne på grunn av global oppvarming.
Personer med allergisk rhinitt eller høysnue er mest berørt av forstyrrelse av miljøsykluser. Den høye økningen i mengden pollen, drevet av høye nivåer av CO2, sammen med fremskritt og forlengelse av blomstringsperioden på grunn av stigende temperaturer, øker sesongmessig allergi. I økende grad kan mengden pollen i luften påvirke utseendet på symptomer på luftveissykdommer, som gjenspeiler viktigheten av forståelse endringer i økosystemet på grunn av global oppvarming.
Tiltak for å dempe virkningen av allergier
Det er flere måter å redusere effekten av økende allergier. Noen av disse inkluderer:
- Plant trær som ikke forårsaker allergi: Passende utvalg av treslag ved utforming av urbane grøntområder kan bidra til å redusere forekomsten av pollenallergi.
- Begrens trafikkenÅ redusere luftforurensning ved å kontrollere kjøretøytrafikken er avgjørende for å redusere allergiske reaksjoner. Denne påvirkningen er relatert til ny drivstoffinvesteringspolitikk.
- Implementere folkehelsepolitikk: Det er viktig at regjeringer implementerer politikk og programmer som adresserer miljøhelse og reduserer forurensende utslipp, som diskutert i behovet for lage verktøy for å oppdage klimaendringer.
Samarbeid mellom innbyggere, lokale myndigheter og folkehelseeksperter er avgjørende for å skape et miljø som fremmer et sunnere og mer sykdomsfritt miljø. allergener. Hvis du vil vite mer om pollen som finnes i luften, kan du konsultere ulike typer pollen.
Rollen til teknologi og informasjon
Teknologi spiller en avgjørende rolle i allergibehandling. Bruk av mobilapper og nettplattformer som samler inn data om luftkvalitet og pollentall kan hjelpe allergikere med å unngå eksponering for allergener. Dette blir spesielt nyttig i sammenhenger med klimaendringer.
Å lage pollenvarsler og prognoser som oppdateres kontinuerlig er svært nyttig for de som lider av allergiske reaksjoner. I tillegg er promotering av sirkulær økonomi I byer bidrar forlengelse av levetiden til produkter som kan være forurensende også til å forbedre luftkvaliteten, som er knyttet til investering i grønn infrastruktur.
Fra det vitenskapelige og medisinske miljøet er det nødvendig med ytterligere forskning for å bedre forstå hvordan klimaet påvirker helsen, spesielt allergier. Det kreves studier som evaluerer virkningen av ulike miljøfaktorer på menneskers helse og søker effektive løsninger for å løse disse problemene, slik som de som er skissert i naturlige laboratorier i Spania.
Aspekter å vurdere for folkehelsen
Klimaendringer er ikke bare en miljøutfordring, men også en helsesituasjon. I følge nyere undersøkelser anser et stort flertall av den europeiske befolkningen klimaendringer som et alvorlig problem og er villig til å iverksette tiltak for å redusere deres økologiske fotavtrykk. Folkehelse må prioriteres når vi møter konsekvensene av klimaendringene, slik det sees i behovet for adressering av ekstreme hendelser.
Delt ansvar er essensielt: Innbyggerne må informeres om miljøforhold og risiko forbundet med allergier, men det er også viktig at myndigheter og helseinstitusjoner tar grep for å løse dette problemet effektivt. Inngrep må støttes av vitenskapelige data og kontinuerlig overvåking av miljøforhold.
Å skape bærekraftige grønne områder og fremme biologisk mangfold er noen av strategiene som kan implementeres for å forbedre folkehelsen og i sin tur minimere virkningen av allergier. Rollen til plantearter brukt i byplanlegging bør vurderes å bidra til å skape sunnere miljøer, spesielt ift eksponering av planter for klimaendringer.
Proaktive tiltak er avgjørende: å oppmuntre til bruk av forebyggende medisiner, gjennomføre opplæringskampanjer om allergier og deres utløsende faktorer, og gi klar informasjon om hvordan man håndterer allergisymptomer er alle trinn som kan bidra til å forbedre livskvaliteten for de som lider av allergier.
