Konsekvensene av klimaendringer oppleves over hele kloden. Fra fenomener som jordskjelv og vulkanutbrudd til ødeleggende hetebølger, bevisene er ubestridelige. Bare i år, 2015, har det vært mange naturkatastrofer som har påvirket ulike regioner, som jordskjelvene i Nepal og utbruddet av vulkanen Cabulco i Chile. Disse hendelsene er ikke bare tilfeldige, men reflekterer en alarmerende trend, som indikerer at den verste trusselen mot menneskeheten allerede er her og her for å bli.
Tyskland opplever effekten av klimaendringene.
Nærmere bestemt, i Tyskland, en tørke har herjet på avlingsfelt og drikkevannsreservoarer. Ifølge Mojib Latif, en forsker ved universitetet i Kiel, er dette bare begynnelsen på umiskjennelige tegn at konsekvensene av klimaendringene oppleves. Latif advarer om at dersom det ikke settes inn drastiske tiltak for å stoppe disse effektene, vil både tørke ettersom nedbøren vil bli stadig mer intens, noe som vil skade både borgere og bønder. I tillegg kan effektene av klimaendringer på europeisk flora og fauna finnes i en studie som tar for seg dette emnet.
Forskeren understreker at det de siste tiårene har vært en merkbar økning i frecuencia av disse to ekstreme fenomenene (tørke og nedbør). Hvis situasjonen fortsetter på denne banen, advarer Latif, fra og med 2050, vil samfunnet uunngåelig måtte tilpasse seg et stadig mer skiftende klima. Denne usikre fremtiden gir gjenklang med rapporter om hvordan massive flom i Europa vil bli hyppigere mot slutten av århundret.
Mens Latif ser på klimaendringer som en ubestridelig realitet, er det de som fortsatt er skeptiske. Imidlertid er prognosen hans klar: Ved slutten av dette århundret vil tyske bønder måtte stå overfor betydelige tap. på grunn av uforutsigbart vær. Dette vil utløse en dominoeffekt som påvirker hele befolkningen, ettersom matvareprisene sannsynligvis vil stige på grunn av økende etterspørsel i en tid med stadig vanskeligere produksjon. I denne forbindelse står Tyskland overfor betydelige utfordringer som diskuteres i ulike fora.
Men ikke alt er tapt. Det er grunn til å være optimistisk. Det vil bli avholdt en FN-konferanse i Paris i desember, hvor det forventes å bli oppnådd en avtale som vil forplikte alle land til i fellesskap å bekjempe dette alvorlige problemet. Å opprettholde håpet i global kollektiv handling er avgjørende for planetens fremtid.
Kontekstualisering av klimaendringer i Tyskland
I europeisk sammenheng har Tyskland etablert seg som ledende innen klimapolitikk, og fremmet initiativ og samarbeid på internasjonalt nivå. Dette er viktig fordi å begrense globale temperaturøkninger bare kan oppnås hvis alle land samarbeider. Et av nøkkelelementene i denne kampen er EUs "Green Deal", som sier at målet er å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Tyskland har tatt en aktiv rolle i dette oppdraget, støttet reformer og modifikasjoner av EUs politikk for kvotehandel og økt CO2-prisen for å stimulere til klimabeskyttelse.
Den tyske føderale regjeringen har også forsøkt å etablere klimapartnerskap med andre land, spesielt utviklingsland, for å hjelpe dem med å gå bort fra kullbasert energiproduksjon. Dette er i tråd med forpliktelsene nedfelt i flere internasjonale avtaler, hvor Tyskland har lovet mer enn seks milliarder euro for klimabeskyttelse og tilpasning i nasjoner som trenger det. Implikasjonene av denne investeringen er avgjørende for å forstå hvordan Tyskland og klimaendringer adresserer den globale konteksten.
Innenlands er situasjonen i Tyskland fortsatt bekymringsfull. Hetebølger, tørke og andre ekstreme hendelser har begynt å bli mer vanlig. Mellom 1991 og 2018 førte ekstrem varme til at over 22,000 2050 mennesker døde i landet, og hvis utslippene fortsetter ukontrollert, anslås det at antallet varmerelaterte dødsfall kan firedobles innen XNUMX. Behovet for å implementere klimatilpasningstiltak blir stadig mer kritisk.
Dette scenariet øker det presserende behovet rask handling, siden tilpasningstiltak til konsekvensene av klimaendringer ofte tar år før de blir effektive. IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) rapporter indikerer at klimaendringer kan forverre levekårene, spesielt for fremtidige generasjoner. Disse rapportene er essensielle for å kontekstualisere utfordringene Tyskland og klimaendringene står overfor på dets territorium.
Juridiske og politiske utfordringer i kampen mot klimaendringer
Den nylige domfellelsen av den tyske regjeringen av den høyere forvaltningsdomstolen i Berlin-Brandenburg fremhever mangelen på handling i kampen mot klimaendringer. Domstolen har pålagt den utøvende myndigheten å iverksette hastetiltak for å redusere klimagassutslippene, spesielt i sektorene transportere y konstruksjon, som står for henholdsvis 20 % og 30 % av CO2-utslippene. Denne kjennelsen fremhever presset Olaf Scholz' regjering står overfor, som venter på sin deltakelse i COP28.
Retten oppfordret den føderale regjeringen til å ta raske grep og implementere et nødprogram i kritiske sektorer. Kjennelsen er basert på en klage inngitt av miljøorganisasjoner som anklager regjeringen for å unnlate å ta tak i global oppvarming. Frivillige organisasjoner ønsket kjennelsen velkommen og uttalte at domstolen har gjort det klart at regjeringen må oppfylle sine egne klimamål. Utilstrekkelighet av disse tiltakene er et tilbakevendende tema i diskusjoner om hvordan Tyskland og klimaendringer henger sammen.
Tysk klimabeskyttelseslovgivning setter maksimale CO2-utslippsgrenser for hver sektor. Dersom disse grensene overskrides, må de relevante departementene levere et nødprogram for å redusere utslippene innen tre måneder. I sektoren av transportere, er tillatte nivåer overskredet med mer enn 3.1 millioner tonn, og i konstruksjon, for 2.5 millioner tonn. Dette indikerer at tiltakene som er iverksatt så langt har vært utilstrekkelige, og dekker bare 5 % av gapet mellom faktiske utslipp og grensene som er pålagt ved lov.
Tysklands klimaforpliktelser og fremtid
Med målet om å redusere klimagassutslippene med 65 % innen 2030 sammenlignet med 1990 og med 88 % innen 2040, er Tyskland på vei mot karbonnøytralitet i 2045. Dette er et betydelig fremskritt sammenlignet med tidligere mål. For å oppnå dette har regjeringskoalisjonen fastsatt at 80 % av elektrisiteten må komme fra fornybare kilder innen 2030. Disse planene er et viktig skritt i riktig retning, men mye gjenstår å gjøre.
En av de viktigste utfordringene for Tyskland er å oppnå denne energiomstillingen og samtidig sikre landets økonomiske og sosiale stabilitet. Dette inkluderer betydelige investeringer i teknologi for fornybar energiproduksjon, energieffektivisering og avkarbonisering av energiintensiv industri. Implementering av et karbonprisingssystem og utfasing av kullbruk til elektrisitetsproduksjon står også på reformagendaen. Denne tilnærmingen er viktig, spesielt med tanke på nyere studier som bekrefter effekten av klimaendringer.
Internasjonale initiativer
På internasjonalt nivå har Tyskland sluttet seg til Climate and Clean Air Coalition siden 2012, noe som gjenspeiler deres forpliktelse til å bekjempe klimaendringer og luftforurensning. Denne innsatsen fokuserer på å redusere kortlivede klimaforurensninger (SLCP), som er ansvarlige for betydelige temperaturøkninger og forringet luftkvalitet i mange land. Denne koalisjonen søker å fremme integrerte tiltak for å håndtere både klimaendringer og luftforurensning, og fremhever Tysklands fokus på global miljøhelse.
Tyskland har støttet ulike klimainitiativer, og bevilget rundt 130 millioner euro i økonomisk stimulans som ikke bare søker å stabilisere økonomien, men også raskt adressere klimakrisen. I 2019 finansierte landet 46 prosjekter over hele verden for å redusere klimaforurensninger, og dekker områder som energiproduksjon, transport, landbruk og bærekraftig avfallshåndtering. Denne typen finansiering er avgjørende for å forstå Tysklands rolle i den globale innsatsen for å bekjempe klimaendringer.
Fremme av hydrogenteknologier, som en del av Tysklands nasjonale hydrogenstrategi, implementeres også innenfor en tidsramme som ser for seg at hydrogeninfrastrukturen skal være operativ innen 2028. Dette representerer et betydelig skritt mot innføringen av rene og bærekraftige energikilder. Det er viktig at Tyskland og andre land forplikter seg til internasjonale klimamål og avtaler.
Den nylig vedtatte loven om tilpasning til klimaendringer i Tyskland har som mål å etablere et strategisk rammeverk som koordinerer tilpasningsinnsatsen på alle myndighetsnivåer. Dette rammeverket vil gi rom for en mer strukturert tilnærming til tilpasningstiltak og gjennomføring av konkrete og oppnåelige mål. Denne loven forventes å tre i kraft i midten av 2024, som er et nødvendig svar på de nye utfordringene som følger av klimaendringer.
Med økende press på vann- og landbruksressurser i mange regioner, blir politikk rettet mot bærekraft og tilpasning stadig mer relevant. Investering i bærekraftig teknologi og praksis er avgjørende for å dempe effektene av klimaendringer og sikre en tryggere og mer velstående fremtid for fremtidige generasjoner.
Det globale perspektivet må også inkludere felles innsats for å bevare biologisk mangfold og minimere negative påvirkninger på økosystemene. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å møte disse utfordringene, siden klimaendringene ikke kjenner noen grenser og påvirker alle land på en sammenhengende måte.
Etter hvert som innsatsen for å dempe global oppvarming intensiveres, er det viktig at Tyskland fortsetter å gå foran i implementeringen av effektiv klimapolitikk og at andre land følger deres eksempel. Bare gjennom et kollektivt og bestemt engasjement kan vi konfrontere og overvinne de ødeleggende effektene av klimaendringer, og sikre en beboelig planet for fremtidige generasjoner.
