Skjærgården til Kiribati, som ligger sentralt i det vestlige Stillehavet, nordøst for Australia, står overfor en alvorlig klimakrise som kan føre til at den forsvinner på grunn av stigende havnivå. Øyene som utgjør den ligger i en gjennomsnittlig høyde på mindre enn 2 meter over havet, noe som gjør dem ekstremt sårbare for flom og andre ekstreme værhendelser.
Dette tropiske paradiset, hvor ca 110.470 folk, kan bli nedsenket før slutten av det 21. århundre med mindre effektive tiltak iverksettes for å dempe virkningen av klimaendringer. Etter hvert som klimaendringene skrider frem, er det viktig å studere byene som kan forsvinne på grunn av dens virkninger.
Oversvømmelser blir stadig hyppigere i Kiribati, ettersom eksisterende djer ikke lenger tåler bølgeangrepet. Dette problemet forverres av smeltingen av iskappene, et fenomen som truer alle kystsamfunn rundt om i verden, og spesielt innbyggerne i Kiribati, hvis regjering har truffet drastiske tiltak, for eksempel anskaffelsen av den fijianske øya Vanua Levu, som en mulig løsning for befolkningsflytting. Den nåværende situasjonen i Kiribati gjenspeiler erfaringer fra andre land står overfor klimaendringer.
I møte med denne krisen vil ikke Kiribati være alene; vil ha støtte fra en gruppe ingeniører De forente arabiske emirater, som har erfaring med å bygge verdens største kunstige øy, den Palm Islands. Ifølge eksperter skal strategien ikke bare fokusere på migrasjon, men det er avgjørende å heve Kiribatis jord. Dette er nødvendig fordi en kunstig øy ikke tålte stormer og ekstreme tidevann.
Det ambisiøse prosjektet har et estimert budsjett på 100 millioner og har blitt hyllet som en kreativ løsning på den truende trusselen om klimaendringer. For å utføre disse arbeidene er det planlagt å bruke jord hentet fra mudring av interne laguner. Men mens disse planene utvikles, fortsetter de eksisterende problemene i Kiribati å forsterkes. Klimakrisen er en påminnelse om viktigheten av forstå hvordan det påvirker til ulike naturfenomener.
Virkeligheten er bekymringsfull: den 81% av husholdningene har allerede rapportert om effektene av stigende havnivåer, noe som betyr at det store flertallet av befolkningen allerede føler virkningen av klimaendringer i hverdagen. Jorderosjon ødelegger boliger, og salting av drikkevann er et kritisk problem som påvirker både landbruket og befolkningens helse.
På den annen side har de økende vanskelighetene med å få tilgang til drikkevann ført til en økning i vannbårne sykdommer, noe som understreker det presserende behovet for å forbedre landets sanitær- og vanntilgangsinfrastruktur. Dette var et poeng fremhevet av Dr. Joanne Clarke, en barnelege med Leger uten grenser, og bemerker at ferskvannsmangel øker folkehelserisikoen. Helse og klimaendringer er knyttet sammen, som beskrevet i en artikkel om effektene på gravide kvinner.
Kiribati står også overfor en betydelig befolkningsutfordring. De befolkningskonsentrasjon på Tarawa, hovedstaden, har skapt overbefolkning som forverrer helse- og sosiale problemer. Denne atollen er hjemsted for mer enn halvparten av landets totale befolkning, noe som forverrer folkehelseproblemer og hemmer ressursbærekraft.
Fødselsratene i Kiribati er ganske høye, med 26 fødsler per 1,000 innbyggere, noe som legger mer press på allerede knappe ressurser. Ettersom befolkningen fortsetter å vokse, blir grunnleggende behov som mat, tilgang til helsetjenester og utdanning stadig vanskeligere å dekke. Det er nødvendig å gjennomgå hvordan arter som planter tilpasser seg disse endringene, som nevnt i artikkelen om tilpasning av planter til klimaendringer.
Kiribatis økonomiske situasjon er først og fremst basert på livsoppholdslandbruk, fiske og pengeoverføringer fra utenlandske arbeidere. Imidlertid påvirker klimaendringene dyptgående disse aktivitetene, og etterlater mange kiribatianere som sliter med å dekke matbehovet. Det er ikke bare et lokalt problem, da det også observeres andre steder, for eksempel i tilfellet med truede ørkener på grunn av global oppvarming.
Når det gjelder helse, står Kiribati overfor en sykdomsbyrde som dekker både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Med en av de høyeste forekomstene av diabetes og tuberkulose i verden, er helsen til kiribatianere en konstant bekymring. Dette skyldes delvis mangel på tilgang til helsetjenester og de negative effektene av klimaendringer på folkehelsen.
Fattigdom og mangel på ressurser bidrar også til denne syklusen av problemer. En rapport fra Stiftelsen for miljørettferdighet antyder at klimaendringene skaper en enestående flyktningkrise. Mange kiribatianere søker allerede asyl i andre land på grunn av ustabiliteten i hjemmene deres, noe som reiser en rekke spørsmål om menneskerettigheter og globalt ansvar i møte med klimaendringer. For bedre å forstå dette er det nyttig å analysere investeringer i fossilt brensel.
I tillegg har presidenten i Kiribati, Taneti Maamau, har tatt skritt for å styrke utenriksrelasjoner og søke internasjonal støtte i møte med klimakrisen. Forbindelser med andre nasjoner, spesielt de som deler lignende bekymringer, er avgjørende for å finne langsiktige, bærekraftige løsninger. I denne sammenhengen investere i grønn infrastruktur det er nøkkelen.
Økningen i stormfrekvens og intensitet har ført til behovet for å bygge mer spenstig infrastruktur, for eksempel voller, som kan beskytte lokalsamfunn mot forestående flom. Disse løsningene er imidlertid kostbare og krever langsiktig planlegging og engasjement fra det internasjonale samfunnet.
I en bredere sammenheng er Kiribatis situasjon et mikrokosmos av utfordringene mange øy- og kystnasjoner rundt om i verden står overfor på grunn av klimaendringer. Kiribati kan være det første landet som forsvinner, men det er mange andre nasjoner som står overfor lignende utfordringer, som Marshalløyene og Tuvalu. Disse landene er en vekker til verden om alvoret i klimakrisen og det presserende behovet for å handle, som Flom vil sette millioner i fare av mennesker i løpet av få år.
Etter hvert som tiden går, blir Kiribati et symbol på den globale kampen mot klimaendringer og søken etter innovative og bærekraftige løsninger. Det internasjonale samfunnet må svare på denne oppfordringen og samarbeide for å utvikle effektive strategier som gagner ikke bare Kiribati, men alle nasjoner som er sårbare for klimaendringer.