I de senere år, Tørke har etablert seg som en av de største globale truslene, noe som forårsaker alvorlige problemer i matproduksjon, vannforsyning og den globale økonomien. Siden 2023 har regioner rundt om i verden opplevd episoder med vedvarende tørke med enestående humanitære, økonomiske og miljømessige effekter ifølge rapporter koordinert av internasjonale organisasjoner som FN, Konvensjonen for bekjempelse av ørkenspredning og spesialiserte vitenskapelige sentre.
Internasjonale eksperter understreker alvoret i situasjonenVannmangel er ikke lenger midlertidig eller lokalisert, men har blitt en kronisk trussel som utvikler seg stille og påvirker både utviklede land og sårbare samfunn. Konsekvensene påvirker ikke bare landbruk og husdyrproduksjon, men også energiproduksjon, folkehelse og sosial stabilitet, spesielt i områder som regnes som kritiske hotspots.
Berørte regioner: ujevn påvirkning og dominoeffekter
Den globale rapporten utarbeidet av det amerikanske National Drought Mitigation Center (NDMC), FN og International Drought Resilience Partnership (IDRA) fokuserer på Afrika, Middelhavsbassenget, Latin-Amerika og store deler av Asia som de mest berørte områdene. Mer enn 90 millioner mennesker i Øst- og Sør-Afrika er i fare for hungersnød eller fordrivelse på grunn av kombinasjonen av tørke og konflikt. I land som Zimbabwe, den grunnleggende maishøsten stupte med 70 %, mens Zambia opplevde kritiske nedganger i elvene sine, noe som utløste massive strømbrudd på grunn av manglende gjennomstrømning for vannkraftverk. Klimaendringer forverrer alvorlighetsgraden av tørkeperioder.
I middelhavsbassengEffektene har vært tydelige i tap av avlinger – med en nedgang på 50 % i olivenoljeproduksjonen i Spania –, reduksjonen i antall husdyr i Marokko og fremveksten av synkehull i Tyrkia på grunn av overutnyttelse av akviferer. Sør-Europa og Nord-Afrika De lider også av historiske hetebølger og en betydelig nedgang i vannreserver, noe som setter matsikkerheten i fare og øker prisene på basisprodukter.
En Latin-AmerikaAmazonas har opplevd historiske lave nivåer i elvevannsføringen, med alvorlige økologiske og sosiale konsekvenser som massedød blant truede fisker og delfiner, samt forstyrrelser i drikkevannsforsyningen. Global transport og handel har blitt påvirket av reduksjonen i trafikken gjennom Panamakanalen, et sentralt knutepunkt for internasjonal maritim handel, på grunn av mangel på vann. Endringer i lokale forhold påvirker dannelsen av skyer og regn..
El Sørøst-Asia USA har heller ikke unngått denne krisen: produksjonen av viktige avlinger som ris, sukker og kaffe har falt betydelig, noe som driver opp prisene og forverrer problemene med matsikkerhet. Dessuten har saltinntrenging i deltaer som Mekong gjort tusenvis av familier uten drikkevann.
El Niño og klimaendringer: årsaker til ekstrem tørke
En av faktorene som har utløst den alvorlige tørken i det siste er sammenfallet mellom El Niño-fenomenet og global oppvarmingI 2023 og 2024 nådde de globale temperaturene rekordhøye nivåer, noe som forlenget tørkeperioder og intensiverte vannfordampningen fra jord og reservoarer. Dette påvirker direkte allerede sårbare avlinger og økosystemer.
Videre endrer global oppvarming nedbørssykluser og fremmer forekomsten av ekstreme hendelser, som såkalte «piskesleng etter regn», plutselige skift mellom ekstrem tørke og flom, noe som gjør det vanskelig for landbruket å tilpasse seg og forvalte naturressurser. Antisyklonen og dens innflytelse på tørke og ekstreme temperaturer.
Sosiale og økonomiske konsekvenser: de mest sårbare, de mest berørte
La Tørkekrisen har en svært ulik sosial innvirkningKvinner, barn, selvbergingsbønder og eldre er blant de mest utsatte gruppene. I Øst-Afrika er økningen i tvangsekteskap, spesielt mellom jenter, knyttet til tap av økonomiske ressurser i berørte familier. Det er også observert en økning i underernæring og frafall fra skolen.
Helserisikoen øker med utbrudd av sykdommer som kolera, akutt underernæring og begrenset tilgang til rent vann. På miljøfronten er dødeligheten av ville dyr alarmerende: fra elefanter i Zimbabwe til elvedelfiner i Amazonas og flodhester i Botswana truer tørken selve biologisk mangfold.
De økonomiske konsekvensene er også betydelige. Kostnadene ved tørke har doblet seg siden 2000 og er anslått å øke med opptil 110 % i løpet av det neste tiåret hvis det ikke iverksettes tiltak. Blant de mest bemerkelsesverdige tapene er nedgangen i landbruksproduktivitet, strømbrudd, stigende råvarepriser og høye utgifter til infrastruktur og folkehelse.
