Hvert menneske ønsker tilgang til alt de trenger for å leve et komfortabelt liv, både nå og i fremtiden. Imidlertid produserer de av oss som bor i såkalte «førsteverdensland» ofte en betydelig mengde forurensning. Dette skyldes våre daglige aktiviteter, som å bruke kjøretøy som går på fossilt brensel (bensin eller diesel), samt feil avfallshåndtering som ender opp i våre hav i stedet for å bli resirkulert. Stilt overfor denne virkeligheten blir det avgjørende å søke effektive strategier for å dempe, eller i det minste bremse, global oppvarming.
En av de siste nyvinningene kommer fra det sveitsiske selskapet Climeworks. Med Reykjavik energi, har startet et prosjekt på Island som søker trekke ut karbondioksid fra luften og mineralisere det til stein, en nøkkelprosess i transformasjon av CO2 til stein på Island. Denne tilnærmingen tilbyr ikke bare en løsning på CO2-utslipp, men representerer også en miljømessig ansvarlig metode for å lagre denne klimagassen.
Prosjektet, støttet av EU, har som mål begrave 50 tonn CO2 i atmosfæren hvert år, ved å bruke vifter og kjemiske løsninger i en nøye utformet prosess. For å sette dette i perspektiv, er 50 tonn CO2 omtrent mengden som slippes ut i atmosfæren av en gjennomsnittlig amerikansk familie på et år. Tatt i betraktning at verdens befolkning nærmer seg ti milliarder mennesker, presenterer dette eksperimentet seg som et levedyktig alternativ for å motvirke effekten av global oppvarming. I tillegg kommer bruken av drivhusgasser utredes også som et alternativ.
Prosessen utføres av fortynn gassen i vann og injiser den deretter ca. 1000 meter under jorden. Der, selskapet Reykjavik energi Han hevder at karbon reagerer med basaltisk stein, og blir til stein i løpet av omtrent to år. Imidlertid er en av de viktigste hindringene costoFor tiden kan utvinning av tonnevis med gass koste hundrevis av dollar. Men direktøren og grunnleggeren av Climeworks Han understreker at selv om prosjektet gjennomføres i liten skala, er målet å utvide det, noe som potensielt kan redusere kostnadene.
Ideen om å gjøre CO2 om til stein kan høres merkelig ut, men den representerer et betydelig fremskritt i kampen mot klimaendringer. En gruppe forskere, gjennom prosjektet CarbFix, demonstrerte at denne teknikken ikke bare er mulig, men effektiv. Ved å injisere CO2 i basaltiske bergformasjoner, reagerer gassen og mineraliserer, og danner karbonat, et stabilt materiale som kalkstein. Denne prosessen er bemerkelsesverdig rask, med en 95-98 % av injisert CO2 er mineralisert på mindre enn to år. Dette resultatet er spesielt oppmuntrende, siden Opprinnelige estimater forutså at prosessen kunne ta opptil 12 år.
Tekniske detaljer om prosessen
For bedre å forstå hvordan denne prosessen utføres, er det viktig å bryte ned trinnene som er involvert i CO2-fangst og mineralisering:
- CO2-fangst: Denne prosessen involverer innsamling av CO2 fra industrielle kilder eller direkte fra atmosfæren ved bruk av avansert teknologi.
- Oppløsning i vann: Når CO2 er samlet opp, løses den i store mengder vann for å lette den påfølgende injeksjonen i fjellformasjoner.
- Injeksjon i basaltformasjoner: CO2-ladet vann injiseres i lag av basaltisk bergart på ideelle dyp, der kjemiske forhold gjør at gassen kan omdannes til mineraler.
- Mineralisering: Gjennom kjemiske reaksjoner mineraliserer den injiserte CO2 til karbonat, og blir permanent fanget uten mulighet for å returnere til atmosfæren.
Påvirkning og økonomisk levedyktighet
Virkningen av denne teknologien kan være betydelig. Foreløpig mer enn 40 milliarder tonn CO2 årlig, og å ha metoder for å redusere dette volumet er avgjørende for kampen mot klimaendringer. Utsikten til lagring milliarder tonn CO₂ i steinform er et ambisiøst mål som kan nås innen 2030, og viser det enorme potensialet til mineralisering.
Imidlertid er det kostnader og tilhørende utfordringer. For øyeblikket er kostnadene for den direkte luftfangstprosessen høye, og når opp til 1.000 euro per tonn. Dette har ført til ulike selskaper, bl.a investorer som Bill Gates og Elon Musk, for å finansiere prosjekter knyttet til karbonfangst og -fjerning, og understreker viktigheten av denne innsatsen i den økonomiske og miljømessige agendaen. De karbonfangst og -lagring har blitt viktige deler av denne agendaen.
La karbonfangst blir avgjørende i møte med disse utfordringene, og understreker viktigheten av å redusere våre CO2-utslipp.
Relaterte aspekter og fremtidig utvikling
Noe forskning tyder på at karbonfangst og -lagring ikke bare er et levedyktig alternativ, men et viktig komplement til den globale innsatsen for å redusere utslipp. Det geotermiske anlegget til Hellisheidi på Island fungerer som en modell for hvordan fornybar energi kan tilpasses karbonfangstpraksis. Dette anlegget fanger allerede aktivt utslipp og samarbeider med selskaper som Climeworks for å sikre at CO2 omdannes til mineraler og ikke lenger bidrar til global oppvarming. Videre er virkningen av klimaendringer på tørke et av aspektene som har vært mye diskutert.
Andre prosjekter på europeisk nivå, som f.eks CarbFix2, utvider forskningen på karbonfangst og -lagring, innlemmer nye teknologier for å optimalisere CO2-injeksjon og -lagring, sikrer langsiktig sikkerhet og bidrar til Europas klimanøytralitet innen 2050.
Fremskritt innen CO2-til-berg-teknologi representerer en stråle av håp i kampen mot klimaendringer. Mens vi fortsetter å møte betydelige utfordringer, viser initiativer som Climeworks og CarbFix at det er en levedyktig vei mot å redusere utslipp og trygt lagre klimagasser.
